Det diskuteres ofte om hesten virkelig trenger neserem og om neseremmen er direkte skadelig for hesten. Det er både positive og negative sider med bruken av neserem, men dessverre er det flere negative enn positive. Utgangspunktet for neseremmen var i begynnelsen å ha en rem til å feste en stående martingal. Den neseremmen som da ble brukt var den høye engelske neseremmen. Denne neseremmen ble festet relativt løst og martingalen ble brukt for å hindre hesten i å kaste hodet opp. Etterhvert er neseremmene utviklet i mange varianter både med tanke på det estetiske og med tanke på funksjon.

Det finnes flere neseremmer enn de som er omtalt her. Du som rytter må selv ta en avgjørelse på hva du tenker om bruken av neseremmer og hvordan dette fungerer for deg og din hest.

Feiltilpasset og for stram neserem er ikke bare ubehaglig for hesten. Det kan også gi den store skader i munnen. Disse skader henger ofte sammen med dårlig munnstell og feiltilpasset bitt i tilegg. Har hesten skarpe kinntenner vil den bite seg selv i huden på innsiden av munnen og få sår. Neseremmen vil trykke huden nærmere tennene og øke faren for at dette skjer. En undersøkelse gjort i Sverige på en rideskole viste at alle hestene hadde sår og skader i munnen fra bittet og neseremmen.

Neseremmene har ulike effekter på hesten. Hovedsakelig vil den holde hestens munn lukket så den ikke kan unndra seg bittet ved å åpne munnen, legge tungen over bittet eller bite seg fast i bittet. Årsaken til at hesten gjør dette er mange, men i de fleste tilfeller er det rytteren og bittet som er problemet. En hard og ufølsom hånd vil føre til at hesten må forsvare seg ved å åpne munnen og unndrå seg bittet på ulike måter. Ryttere som velger å skjule dette problemet med å stramme neseremmen og lukke munnen gjør en grov feil. Når for eksempel et to delt trinsebitt trekkes sammen vil det peke opp mot ganen. Et bitt som ikke passer, eller i en sterk hånd, vil føre til at bittet treffer ganen. Dette er svært ubehaglig og kan skade hesten. Om munnen da lukkes med en neserem vil ikke hesten ha muligheter til å unngå dette trykket gjennom å gape.

Hesten skal tygge lett på bittet når den jobber. Dette skaper en myk og følsom munn som ikke jobber i mot bittet og de signalene rytteren gir. Når neseremmen er stram, eller på andre måter hindrer denne naturlig tyggingen vil kommunikasjonen mellom hesten og rytter påvirkes negativt.

Det anbefales ofte å bruke neserem på unghester når de tilvennes bittet og hodelaget. Neseremmen skal festet løst, men hindre hesten i å lære seg uvaner. En unghest vil leke mye med bittet. Hesten kan da lære seg uvaner som å stikke tungen over bittet, skyve underkjeven til siden og å gape. Dette trenger ikke være et resultat av at rytteren er ufølsom i hånden, men rett og slett av at hesten leker med bittet og lærer seg uvaner. Når en hest først har lært seg en slik uvane er det vanskelig å fjerne og hesten vil trenge neserem i framtiden for å fungere som ridehest.

Neseremmen vil også dersom den er korrekt tilpasset kunne overføre noe av kraften fra bittet til neseryggen, og på den måten lette og understøtte signalene fra rytteren.

En annen teori er at neseremmen faktisk hjelper hesten i å slappe av i underkjeven og nakkemusklene. Når rytteren tar i tøylen vil dette trekke i underkjeven. Uansett hvor svakt trykket er krever det en motkraft. Hesten har en lang underkjeve og bittet ligger langt ut på kjeven noe som gir vektstangeffekt. Det er tett forbindelse mellom musklene i underkjeven og nakken. For at hesten skal kunne slappe av i nakken og konsentrere seg om arbeidet trenger den neseremmen som en støtte. Videre vil noe av trykket fra bittet forskyves over til neseryggen.

For å illustrere dette tydeligere kan du prøve følgende. Legg en finger på framtenne dine i underkjeven. Bare et lite trykk fører til at du bruker muskler til å motvirke dette trykket. Det er vanskelig å slappe av i musklene og nakken. Med den andre hånden legger et motrykk under haken. Du vil merke at du nå kan slappe mer av i musklene i underkjeven og nakken

Dette er en neserem som ikke skal ha annen funksjon enn at en stående martingal kan festes i den. Det er den enkleste neseremmen som finnes. Den skal ha liten, eller ingen effekt på hestens hode om den festes korrekt, og er mest brukt som pynt. Neseremmen skal festes løst, ca 2 cm under kinnbenet og man skal få plass til to fingre mellom neseremmen og neseryggen når neseremmen er strammet. Denne og kontinental neseremmen er de eneste som er godkjent sammen med kandar.

Du skal minimum få plass til to fingre mellom neseremmen og neseryggen når den er strammet.

Tauneseremmen har isteden for lær eller tøy et rep som går over nesen. Denne neseremmen har kraftigere effekt på hesten neserygg. Tauneseremmen er mye sterkere enn den engelske neseremmen ettersom tauet er skarpere og "skjærer" inn i hestens nese om den gaper eller kaster på hodet. Denne neseremmen brukes ofte på polohester eller særlig sterke hester som tar tak i bittet. Denne neseremmen skal festes på samme måte som den engelske neseremmen. Den er ikke tillat å bruke i dressur konkurranser i Norge.

Denne neseremmen ligner den engelske neseremmen, men er designet for å festes litt strammere. Remmene på undersiden er laget slik at den kan festes strammere rundt hestens nese. Hensikten er å hindre hesten i å åpne munnen for å unngå bittet. Den vil også stramme jevnere, så neseremmen ikke trykker mer på en side enn den andre. Selv om designen er for å stramme neseremmen mer, endrer ikke dette det faktum at en stram neserem hindrer hestens naturlige kjevebevegelser, samt hindrer hesten å unngå at bittet stikker opp i ganen.

Denne typen av neserem er festet nedenfor bittet, og hensikten er å hindre hesten i å åpne munnen for å unngå bittet. Når denne neseremmen festet riktig, vil den også gi trykk på nakken og neseryggen når rytteren drar i tøylen. Det har også en viss effekt på underkjeven. Trykket på nesen vil understreke rytterens signaler og kan derfor forsterke bittets effekt. Trykket på nakken vil få hesten til å heve nakken mot trykket og derfor framskynde korrekt bæring av hodet og nakken. Det er viktig å forstå at denne effekten i seg ikke kan få hesten til å gå korrekt, men kan fungere som et hjelpemiddel.

Dessverre er mange neseremmer av denne typen dårlig designet. Remmen som går over nesen er enten for lang eller for kort og neseremmen kan ikke festes korrekt. Det er viktig at denne neseremmen ikke festes for lavt, dvs. nedeover nesebenet ettersom den da kan hindre hestens respirasjon (se bildet av korrekt festet neserem). Vær oppmerksom på at denne neseremmen kan gnage på hesten lepper, og skape ubehag. Det finnes typer der både over og under remmen kan justeres. En korrekt laget hannoveransk neserem skal ha en eller annen mekanisme som hindrer at remmen over nesen kan vrides framover. På bildet til venstre sees en metallbit i ringen som hindrer at remmen sklir fremover ettersom remmen jeg holder på har en søm som går ned til ringen på venstre side og hindrer ringen i å skli rundt. Tilsvarende metallbit holder remmen over nesen i posisjon.

I endel litteratur blir denne nesremmen omtalt som uakseptabel da det vil stenge hestens munn og hindre den i å tygge med munnen og dermed være myk i munnen. Den kan også påvirke hestens respirasjon, selv når den er festet korrekt. Det må aldri festes stående martingal til denne typen av neserem.

Aachen kryssnesrem er en kombinasjon mellom den Engelske- og Hannoveranske neseremmen. Den er i utgangspunktet laget for ryttere som ønsket å lukke hestens munn, men å samtidig benytte seg av stående martingal. Denne neseremmen skal festes høyere en den engelske neseremmen, like under kinnbenet, og også strammere en den engelsk neseremmen. Den nedre remmen skal festes så stramt at det er plass til en finger mellom neseremmen og hestens hakegropen. Om den øverste remmen festes for løst kan den gnage pga bevegelser fra den nederste remmen.

Det engelske navnet på denne neseremmen, "Grakle", er etter vinneren av British 1931 Grand National Steepelchase. Denne neseremmen skal festes like under kjevebena, likt til Aachen-kryssnesremmen. Denne gir et trykk på hesten neserygg der remmen krysser. Den hindrer hesten i å krysse kjeven og det er en neserem som er blitt populær på unghester for å hindre at de lærer seg å krysse kjeven og unnvike bittet. Den nedre delen av neseremmen holder munnen lukket. Pass på at senteret der neseremmen krysser ikke kommer lavere ned enn nesebenet etter som dette hindrer hestens respirasjon. Det finnes løsninger der den festes med en liten rem under kjeven som fester den øvre og nedre løkken sammen.

Denne neseremmen er meget lik kryssneseremmen men festes høyere. Den skal festes over kjevebena og senteret er festes høyere på neseryggen. Den får sterkere virkning og vil derfor være mer effektiv i å hindre at hesten krysser kjeven. Legg merke til metallringen ved kjevebeinet som skiller de to kryssneseremmene fra hverandre. Det er denne som gjør det mulig å feste neseremmen så høyt opp uten at neseremmen gnager. Det er sjelden at det er forskjell i navn på disse neseremmene når de selges i Norge, og de festes ofte feilaktig enten for høyt eller lavt. Det kan føre til at neseremmen gnager og plager hesten.

Dette er en kombinasjon mellom Hannoveransk neserem og Grakle neseremmenes effekt. De to remmene under haken hindrer hesten i å åpne munnen, samt å krysse kjeven. Remen over neseryggen blir liggende i en posisjon midt mellom den engelske neseremmen og den hanoveranske neseremmen. Den får da gitt et trykk i hakegropa og på neseryggen uten at hestens pust blir påvirket. I annonser vil det gjerne stå at den er bergnet for hester som krysser kjeven, lener seg på bittet og gaper.

Den festes så stramt at du få plass til to fingre over nesebenet.

Blinders

Når neseremmen er laget så tykk at hesten må senke hodet for å kunne se skikkelig se over neseremmen blir den betegnet som en "Blinders". Det kan brukes saueskinn på neseremmen for å få denne effekten. Brukes for bakkesky hester dvs. hester som skvetter og blir ukonsentrert når de ser sin egen eller andres skygger på bakken. Dette er ikke tillat i dressurridning.

neseremmer