www.dressur-web.nuSist oppdater 10.09.2017

Pelham er en blanding av trinsebitt og vekstangsbitt, og er en løsning som har til hensikt å få hesten til å holde hodet senket samtidig som den kan styres og bremses. Det er dermed et bitt som ofte brukes på hester som trenger mer brems enn hva et vanlig trinsebitt gir. Pelham sammenlignes ofte med kandar. Den har effekten av et stangbitt med kinnkjede, samt en effekt som ligner på den til trinse.

Bittet har en ring for å feste tøylen på samme nivå som munnstykket, som kalles bridongringen. En annen ring er festet lengst ned på vektstangen, vekstangsringen. Pelham finnes med ulike typer av munnstykke, stive munnstykker med og uten port og delte munnstykker. Pelham skal alltid brukes sammen med kinnkjede og skumrem.

Pelham er ikke tillat i dressurkonkurranser. Det er tillatt i sprang, men ponniryttere må alltid ri med en tøyle og pelhamdelta. Bakgrunnen for dette er at barn ofte ikke er erfarne nok til å håndtere to sett med tøyler.

Bittets virkning

Dette er et bitt som skal virke både som et vekstangsbitt og en trinse. Det er de samme reglene som gjelder for pelhambittets vektstangseffekt i hovedsak. Bittet vil gi et press på hestens nakke, noe de fleste hester vil heve nakken mot. Videre gir bittet et press mot hakegropen, som skal få underkjeven til å slappe av og hesten til å sette hodet mot loddplan. En hest som gå med hodet for høyt og blir vanskelig å kontrollere vil bli tvunget ned i lavere posisjon, og dermed lettere å bremse. Bittets skarphet bestemmes av lengden på vekstangen, lengden på den øvre stangen, munnstykket og mest av alt rytterens hånd. Les mer om vekstangseffekten her: Hvordan virker vekstangsbitt?

Bittet har også en trinsebitt lignende effekt. Trinsebitteffekten skal virke opp mot hestens lepper og få hesten til å heve hodet. Det vil imidlertid bli påvirket av kinnkjeden og derfor ikke være helt lik. Videre er både vekstangen og trinseringen festet til samme munnstykke, noe som vil gi hesten mer sammenblandede signaler. Det viser seg imidlertid å fungere godt på noen hester.

 

Pelhambittets nomeklatur

Sidestykke pelham

"Øye", feste til sidestykkene

Bittte festes til sidestykkene i hodelaget i denne ringen. Denne delen skal være svak bøyet utover i forhold til munnstykket og resten av sidestykket. Dette for at det myke vevet som er over hestens munn ikke skal klemmes inn mot kinntennene. De fleste hester er bredere i hodet like ovenfor munnvikene og denne utbøyningen av sidestangen er derfor helt nødvendig. Husk også på at det er i dette området at kinntenne begynner. Det betyr at dersom bittet trykker inn her er det tynn hud som trykkes mot tenner. Selv om hesten er korrekt raspet og behandlet av kyndig dyrlege eller hestetannlege, vil det oppstå ubehag og skader hos hesten. Billige bitt er ofte laget uten dette, noe som bør unngås. Selve utformingen av øyet vil påvirke hvor stort trykk hesten får på nakken. På Kimblewick bittene skal øyet være firkantet for å øke trykket på nakken, da sidestykkene holdes i en fast posisjon og ikke kan skli langs buen.

Bridongringen

Denne er vanligvis festet fast i sidestykket på bittet. På rygby pelham er denne løs.

Feste for skumrem

Her festes skumremmen til hver side av bittet.

Vekstangsring


Vekstangstøylen festes i denne ringen. Ringen skal være løs og tøylen som brukes bør alltid være slett. Det betyr at fletting, stoppere eller gummi ikke kan dekke noen deler av det som kalles stangtøylen. Tøylen som brukes på vekststangsringen er ofte smalere enn den til bridongringen for at rytteren lett skal vite hvilken tøyle som går til hvilket bitt.

www.dressur-web.nu

Kinnkjedet

Kinnkjedet kan utformes på mange måter. Kinnkjedet på bildet er dobbeltleddet lenke i metall. Det er tre hovedtyper av kinnkjeder; lærkjede, enkellenket kjede og flat flerlenket kjede. Det finnes også elastiske kinnkjeder. Kinnkjedet bør alltid festes med en skumrem (På engelsk lipstrap). Skumremmen er laget for å hindre at hesten får tak i sjenklene med leppene. Men skumremmen er har også andre effekter. Den sørger for at kjedet blir hengende i en V- form, noe som gjør at kjedet ligger i en fast posisjon og dermed trykker like nedenfor der nervene og blodkarene krysser hverandre (se "hestens www.dressur-web.nuanatomi"). Kryper kinnkjedet for høyt opp så det treffer den følsomme delen i haken vil hesten slenge med hodet pga. smerten.
Skumremmen hindrer også at kinnkjedet "flopper" og forstyrrer hesten. Kinnkjedet skal festes så stramt at bittet kan dras til 45 % vinkel. Det anbefales at kinnkjeden trekkes gjennom bridingringen på pelhambitt for å gjøre bittet stabilt, og hindre at kinnkjeden trekkes oppover. For å få plass til bridongringen vil den øvre delen av bittstangen være noe lengre og derfor dra kinnkjeden ut avhakegropa.

Festes kjede for løst vil bittet kunne draes så langt at porten vil trykke opp i ganen. Dette er mer smertefullt for hesten enn det trykket kinnkjedet gir. I tillegg vil bittet bevege seg oppover i munnen og kinnkjeden kommer ut av posisjon og komme opp til mer følsomme deler av haken. Festes kinnkjedet før stramt vil trykket, mot ladene og i hakkegropen, være konstant og hesten får aldri pauser.

Uten kinnkjede vil bittet gå opp i retning av hesten øyne mens porten vil gå opp i ganen. Uten kinnkjedet vil ikke trykket på tungen og ladene bli forsterket når hesten holder hodet vertikalt. Derimot vil trykket opp mot munnvikene og porten som slår i ganen være kraftig. Dette er ubehaglig for hesten og absolutt ikke anbefalt.

Hvilken kjede som er mildest er det uenighet om, og dette kommer nok av at det i siste omgang er den unike hesten som kjenner kjedet. Hester er forskjellige og opplever de ulike kjedene på ulik måte. Dette er noe du bare må prøve deg fram med hos hesten din. Det viktigste er at lenken ikke blir for bred så den kommer bort i det mer følsomme område under haken. Dette er som regel ikke noe problem på de fleste hester. På ponnier, eller hester med små hoder, kan dette problemet oppstå. Dersom lenken er trukket gjennom en eller annen form for beskyttelse tunnel vil den straks bli bredere. Dette kan noen hester reagere på, mens flertallet virker å trives med dette.

 
Lærkjede
www.dressur-web.nuDen som vanligvis er mildeste er lærremskjedet, ettersom den ikke vil klype hesten. Lærremmen fordeler trykket på en jevn flate. Ulempen med lær er at det strekkes og kan ryke. Noen lærremmer har enkeltleddet metallenke dekket med lær. Denne vil ikke strekkes ved bruk. Et annet problem med lærremmen er at den fort kan blir stiv og hard. Det er derfor nødvendig med jevnlig rengjøring av læret. Men vær obs på at for ivrig bruk av læroljer kan føre til at læret strekkes. Det finne ulike typer av lærremmer som varierer i bredde. Man skulle tro at jo bredere remmen er jo mildere er den. Men om remmen er for bred vil den treffe det mer følsomme delen av underkjeven og irritere hesten.
 
Flerlenket kjede
www.dressur-web.nuDen flerlenkede kjede er vanligvis et mildere alternativ til enkellenket kjede, ettersom den fordeler trykket på en større flate. Det er ulik kvalitet på de flerlenkede kjedene. Flettingen bør være tett og kjedet må kunne ligge helt flatt.
Nå dette kjedet festes må det alltid vries slik at det ligger helt flatt langs hestens hake. Dersom du bruker skumrem må du feste denne for hver gang. Det er ellers stor fare for at kinnkjeden blir liggende med en eller flere av ringene feil.
 
Enkelt lenket kjede
www.dressur-web.nuDet enkelt leddete kjedet er lett og kan bli liggende mer urolig enn den tyngre flerleddete. Dette kan lett forstyrre hesten. Det finnes dog produsenter som lager en tyngre versjon av enkeltleddet kjede. På engelsk kalles den ofte ”flat curb chain”. Enkelte dressurryttere sverger til denne typen kjede og mener det er det mildeste og beste alternativet.
 
Tunnel til kinnkjedet

www.dressur-web.nuTunnel, eller chain guard, brukes for å trekke kinnkjedet gjennom. Den mykere flate delen av tunnelen ligger mot hestens hake og sørger for at trykket fra lenken fordeles over en større og mykere flate. Det finnes tunneler i skinn, gummi, neopren og med gelefyll. Det kan bli noe tykt, særlig de med gelefyll, og dermed øke høyden på hake+ladene ettersom tunnelen også må regnes med når denne høyden måles. Dette kan påvirke bittets funksjon. Les mer om stanbittets funksjon. Dersom bittet er korrekt utformet og brukes korrekt skal trykket under haken ikke være så kraftig at det skal være behov for mye beskyttelse under haken. Men igjen, hester er forskjellige, og noen er svært følsomme under haken og tollerer nesten ingen ting.

 

Kinnkjedekrok

www.dressur-web.nuDet finnes flere ulike typer av kroker på markedet. De fleste pelham selges med en kinnkjede der høyrekroken er lukket så kjedet sitter fast. Venstrekroken er åpen slik at kjedet kan strammes og festes her. Dette har sine negative effekter da det er vanskeligere å få festet kinnkjedet korrekt under haken. De ekstra ringene fra kinnkjedet skal fordeles likt på hver side av hodet slik at ringen hvor skumremmen trekkes gjennom er midt under haken.
Krokene kan klype hesten i leppen. Når bittet tilpasses hesten bør du bende opp den høyre kroken så du kan tilpasse kinnkjedet. Da ligger kinnkjedet med den bredeste siden under haken og er dermed mildest mulig. Det finnes kjeder som har lærender som festes til kinnkjederingene så kjedekrokene unngåes, men disse er ikke tillatt i dressurkonkurranser. Denne type kjeder var i utgangspunktet laget for westernbittene.


Det finnes også flere typer av kroker. De flate krokene skal angivelig ikke klype hesten.

Ring til skumremmen på kinnkjeden


Kinnkjedet skal ligger flatt i hakegropen. Ringen som skumremmen trekkes gjennom skal ligge midt under haken. Det er derfor nødvendig når kinnkjedet tilpasses første gang at den også løsnes fra kinnkjedekroken på høyre side slik at ringen til skumremmen havner midt under haken

 

pelham oppdelingBildet viser et sidestykket der det er delt i to seksjoner.

B: Den nedre delen av sidestykket kalles sjenkelen. Tradisjonelt er det denne ryttere tror avgjør bittets styrke ettersom den kan være mer eller mindre lang. Men når man studerer vektstangsprinsippet og bittets effekt i hestens munn vil du se at det er små variasjoner som kan brukes her.

A: Svært få ryttere tenker på hvor viktig det er at den øvre delen av sidestykket er korrekt utformet. Den øvre delen skal tilpasses høyden på hestens lader. Blir det for langt eller for kort endres bittets funksjon seg og vil virke på andre og som oftest mer smertefulle måter. Den avgjørende lengden for sidestykket er den lengden som går fra munnstykkets bæringspunkt til der kinnkjedet festes, lengden A. Les mer om vekstangsbittets effekt.

 

Positive sider med bittet

Fordelen med pelham er at hesten trenger bare å bære et bitt, kontra kandar der hesten bærer stangbitt og bridong. Enkelte hester har for liten munn til at de klarer å bære et fullt kandar og da kan pelham være et alternativ.

 

Negative sider med bittet

Problemet med pelham er at kinnkjeden også påvirker bridongtøylen. Denne tøylen virker ikke som vanlig trinsebitt, men mye kraftigere på ladene enn normalt. Om munnstykket er todelt vil bittet peke opp i ganen selv ved forsiktige tøyletak. Med ledende tøyletak vil kinnkjeden komme ut av posisjon og stramme kraftig over de følsomme bena i underkjeven. Er munnstykket en stang vil det virke med svak vektstangeffekt på bridongtøylen og kraftigere vekstangseffekt på vekstangstøylen. Det finnes mange ulike typer av pelham som vil virke ulikt på hesten. Munnstykket kan bestå av alle typene av bittmatriale. Hovedpoenget er at bittet kombinerer vektstangs effekt med effekt fra trinse.

Størrelse og tilpasning

Pelham skal festes på samme måte som weymouthbittet. For å unngå at kinnkjeden kryper oppover og trykker på kjevebeina og nervene er det viktig at kinnkjeden festes med skumrem, og at kinnkjeden festes gjennom bridongringen.

 

 

www.dressur-web.nu
index
Hestens anatomi
Bittets anatomi
Om hodelaget og neseremmer
Trinsebitt
Pelham

Om pelhambittet

Hvordan virker vekstangsbitt?

Tøyletak, ridning på pelham

Ulike pelhambitt

gag
kandar
bittløst
Andre typer bitt
Kontakt
Bittsamling