|
|
| Tøyletak | |
Pelham er laget for å brukes med to sett tøyler. Kan rytteren håndtere to tøyler er det alltid å foretrekke at dette blir gjort. Poenget med bittet er at de ulike tøylene skal gi hesten forskjellige signal. Grovt forklart: Bridong tøylen skal senke hodet og styre hesten (sammen med setet og sjenkelen!) mens vektstangstøylen skal heve nakken og få hodet inn mot loddplan.
På pelhambittet er både bridongringen og vekstangsringen festet til samme munnstykke. Det betyr at rytteren må bruke den ene eller den andre tøylen for at det ikke skal bli en blanding av signaler. Ved ridning på kandar kan ryttren gi begge signalene samtidig. Hvordan rytteren holder tøylen vil påvirke hvilken av signalene som dominerer når begge tøylene brukes samtidig. |
|
| Bridongtøylen: Dette er den tøylen som skal styre hesten og være hovedsignal til munnen. Bridongtøylen holdes under lillefinger og mellom tommel og ringfinger. | |
| Stangtøylen: Stangen er hovedsakelig forholdene og samlende. Den holdes mellom ringfinger og pekefinger, og mellom pekefinger og langfinger. | |
| Det finnes flere ulike måter å holde tøylene på, men denne måten gjør det lett å fort slippe på trykket på stangen ved å uten å miste kontakt med bridongen. Blir stangtøylen for stram kan tøyletaket løsnes ved å rette ut ringfinger og langfinger. | |
Resten av teksten kommer snart. I mellomtiden kan du jo følge dressur-web på Face eller Twitter. Du vil få oppdateringer når det kommer nytt stoff på sidene eller andre endringer. |
|
|
|
En dyktig rytter kan utnytte denne kombinasjonen, og få god nytte av bittet, men det er vanskeligere å kontrollere to tøylepar. Ryttere som ikke klarer (eller ønsker) å ha to tøyler, men må ha den ekstra bremsen og kontrollen som pelham gir kan bruke pelhamdelta (også kalt pelhamroundings). Dette er en kort lærrem som festes i bridongringen og vektstangsringen på hver side av bittet. Tøylen festes i denne lærremmen og rytteren trenger derfor bare å kontrollere et tøylesett. Pelhamdelta endrer bittets opprinnelige funksjon. Rytteren mister muligheten til å ta ledende tøyletak. Den øverste delen av bittstengene vil tippe innover og presse siden av hodet. Samtidig strammer kinnkjeden mens den blir dratt ut av korrekt posisjon og mot den mer følsomme delen av underkjeven.
