Sist oppdater 10.09.2017 |
Plassering av bittet |
Trinsebittet |
Bittet skal hvile på tungen og være lett trukket opp mot munnvikene. Når bittet ligger slik har hesten ikke noe ubehag. Men idet rytteren drar i tøylen blir bittet dratt nedover mot ladene og bakover mot munnvikene. For å se om bittet ligger korrekt må du se inn i hestens munn. Mange ryttere går etter ulike regler om hvor mange rynker det skal være i munnviken. Dette kan lure rytteren til å feste bittet for høyt. Bittet skal hvile på tungen, og ikke komme i kontakt med noen av tennene i munnen. Vanlig trinsebitt bør ligge relativt løst, men ikke for løst. Hesten vil automatisk tilpasse hvor den ønsker å bære bittet. På unghester kan det være en fordel å feste bittet litt strammere enn vanlig. Dette er for å hindre at hesten lærer å legge tungen over bittet.
|
Vektstangsbitt og Gag |
Gag, pelham og kandarstang skal festes lavere enn trinsebittet. Når disse bittene brukes vil de heves i hestens opp mot munnviken. Følg de samme reglene som gjelder for trinsebitt, men fest bittet så langt ned som mulig uten at det slår bort i noen av tennene i munnen. Noen hester har helt enkelt for stor eller for liten munn for bruk av noen bitt. Har hesten for stor munn, med lepper som går høyt oppover kan pelham bitt komme i konflikt med kinntennne. Videre vil det bli et problem at kinnkjeden sklir oppover haken og skaper smerte. Motsatt problem kan oppstå med kandar, der hesten ikke får plass til begge bittene i munnen på komfertabel måte. Se under de ulike bittene om dette. |