Trinsebitt er den største gruppen av bitt. I denne gruppen finnes stive, todelte og flerleddet bitt. Trinsebittene er en gruppe med mange ulike bitt som fungerer forskjellig og er ulikt sterke. Et felles trekk for bittene er at tøylen festes på samme nivå som munnstykket.
Tykkelsen på bittet har betydning for hvor sterkt bittet er, men forskjellen i skarphet er som oftest ikke så stor om bittet ellers passer til hesten. En regel mange kjenner til er at desto tykkere bittet er desto mildere er det. Bakgrunnen for dette er at et tykt bitt vil gi et mer fordelt trykk på ladene hvilket gjør at bittet gir mindre ubehag når rytteren drar i tøylen. Denne reglen kan lure rytteren til å velge et bitt som faktisk vil være ubehagelig og brutalt mot hesten fordi bittet blir for stort. Hesten får rett og slett ikke plass til bittet i munnen. Når du ser inn i hestens munn vil du se et åpent rom mellom ladene. Hvor stort dette er avhengig av hestens jeksler og tungestørrelse. Samtidig vil også høyden på ganen spille en rolle.
Bitt som er for lange eller som er for tykke for hestens munn vil treffe ganen, og kan skade hestens munn stygt. Hesten vil reagere med å kaste på hodet og gape. Bittet vil normalt peke opp mot ganen når rytteren trekker i tøylen, men skal ikke treffe ganen om bittet er korrekt tilpasset. Hestens gane er fra naturens side følsom, og hesten vil unngå press her. Har hesten en liten munn må et trinsebitt som er spesielt tilpasset små munner brukes, f.eks. French link.
For at bittet skal fungere korrekt må det selvfølgelig ligge korrekt i hestens munn. Mange ryttere går etter ulike regler om hvor mange rynker det skal være i munnviken. Dette kan lure rytteren til å feste bittet for høyt. For å se om bittet ligger korrekt må du se inn i hestens munn. Bittet skal hvile på tungen, og ikke komme i kontakt med noen av tennene i munnen. Vanlig trinsebitt bør ligge relativt løst. Hesten vil automatisk tilpasse hvor den ønsker å bære bittet. Om sidestykkene bøyer seg når du trekker i tøylene er bittet festet for løst. På unghester kan det være en fordel å feste bittet litt strammere enn vanlig. Dette er for å hindre at hesten lærer å legge tungen over bittet. Hos mange hingster/vallaker bør bittet festes høyere etter som hingster/vallaker ofte utvikler et ekstra sett med tenner, hjørnetenner. Om bittet sitter for løst vil det slå mot hjørnetenne og skape ubehag. Det er lett å sjekke hvordan bittet ligger i munnen i forhold til hjørnetenne ved å løfte på leppen mens hesten holder munnen lukket.
Trinsebittets effekt
Todelt og flerleddet trinsebitt
Når rytteren drar i begge tøylene vil bittet brette seg sammen over tungen, ladene og munnvikene. Det har en slags nøtteknekker effekt i hestens munn der trykket fordeler seg over tungen, ladene og munnvikene. Det er dette trykket hesten lærer seg at betyr at den skal stoppe eller samle seg. Rytteren gir da ut på tøylen og trykket letter. Avhengig av i hvilken posisjon hesten bærer hodet og hvordan rytteren holder hånden, vil trykket fra bittet hovedsakelig skifte mellom ladene og munnvikene. Når hesten holder hodet høyt vil bittet virke på ladene i underkjeven. Holder hesten derimot hodet lavt vil bittet bli dradd opp mot munnvikene og utøve sin hovedeffekt her. Hesten er mer følsom på ladene enn i munnvikene og vil derfor prøve å flytte presset fra bittet fra ladene til munnvikene. Dette vil få hesten til å senke hodet slik at bittet blir dradd opp i munnen og mot munnvikene. Rytterens hånd vil også avgjøre hvilken effekt bittet har på hesten. Om rytteren sitter med lave hender vil bittet trekkes ned i munnen og virke på tungen og ladene. Hesten må senke hodet lengre ned for å få bittet opp i munnvikene, og vil derfor lett legge seg under loddplan. Om rytteren derimot holder hendene i en høyere og mer korrekt posisjon vil bittet bli dradd oppover i munnen og virke på munnvikene når hesten bærer hodet korrekt.
Når rytteren drar i den ene tøylen vil bittet bli dradd gjennom hesten munn. Om rytteren drar i den venstre tøylen vil hesten føle et trykk på ladene og leppene på venstre side, samt i munnviken. I tilegg vil det være et trykk på hestens høyere side. Dette trykket kommer fra bittringen og er et resultat av at bittet blir dratt gjennom hestens munn. Kombinasjonen av disse trykkene og rytterens andre hjelpere, sits og ben, vil gi hesten beskjed om hva rytteren ønsker at den skal gjøre. De fleste hester blir ridd inn med vanlig trinse bitt, og lærer seg derfor disse signalene først.
Stive trinsebitt
En del ridehester har relativt små munner. Dette fører til at mange hester faktisk får problemer med å få plass til et todelt trinsebitt i munnen. Jeg har tidligere nevnt at French Link bittene er et alternativ for hester har liten munn og ikke har plass til et tykt todelt trinsebitt. Et annet alternativ, som mange hester foretrekker er det stive trinsebittet. Men dette bittet har annerledes effekt i hestens munn enn vanlige trinsebitt, og noen hester trenger derfor litt tid til å venne seg til bittet. Det er ingen nøtteknekker effekt på bittet. Det stive trinsebittet vil virke annerledes når tøylene brukes individuelt for å styre hesten. Vanlig trinse gir trykk i munnviken på den siden tøylen blir dratt. Men det vil samtidig gi et trykk på den andre siden av munnen, hovedsakelig mot siden av hodet. Det forsterker signalet som blir gitt til hesten. Det stive trinsebittet derimot vil gi mindre og et annerledes trykk på den motsatte siden. Når rytteren drar i høyre tøyle vil bittet vippe utover vekk fra leppene på venstre side. Trykket fra bittringene på venstre side vil havne lengre ned på leppene og være svakere.
Også blant stive trinsebitt finnes ulike munnstykker som påvirker styrken på bittet i tillegg til tykkelsen. Det mildeste av disse bittene er det som er svakt buet. Det gir plass til tungen uten å gå opp i hestens gane. Trykket fra dette bittet blir sterkest på tungen. Mullen Mouth er en type stivt trinsebitt som har buet bittstykket. Dette gjør at bittet hviler på ladene. Bittet vil gi større effekt på tungen, og mindre effekt i munnvikene enn det helt rette bittet.
